Rommet - diktblogg

Eg kjenner anden din skyar i motvind og ein storm ved havet, så nært Dropar over andlet dropar mot mitt blandar seg saman i innlandet, så nært Tårene i augo dropar mot mitt blandar seg saman lik ein storm ved havet, så nært Du står i innlandet ser inn i tronge dalar eg kjenner di røyst, så nært Alt er og ikkje er langt borte så nært

Døren står på gløtt, ute skinner solen. Gå ut? Man burde benytte seg av sommeren ikke sant? Gå på tur, trene, spise sunt, slanke av seg de ekstra kiloene. Av og til føles friheten som en forbannelse, alle mulighetene til forbedring blir en hemsko for all åndelig utfoldelse. Det materielle, trivielle, hverdagslige, overfladiske. Tåkebelagt siver det inn og ut av bevisstheten. Å streve med å overkomme den desperate hang til å ordne, liste opp, kategorisere, planlegge, stryke ut. Jeg glemmer å leve. Hvor dro sommeren..

Elskepusen min som kattunge, er i dag blitt 2 år. Hun ser rimelig uskyldig ut på bildet, men i realitetet er en hun en primadonna og drapsmaskin.

Denne fantastiske marmorskulpuren av barokk kunstneren Bernini (1598 - 1680) fikk jeg se i Galleri Borghese under min studietid i Roma. Type: Marmorskulptur Opprinnelig plassering: Opprinnelig i en nisje rett overfor inngangsdøren til et rom. Sted: Borghese-galleriet i Roma. Mål: 243 cm. Datering: 1622-1624. Kunstner: Giovanni Lorenzo Bernini (1598 - 1680). Periode: Høybarokk.