Rommet - diktblogg

Frå lampar og linser - sender du ut lys av sjømerke langs kyst - Du er fyrtårnet lyser oss trygt gjennom sund opnar opp - leiar oss ut til nye hav - var hendene då mine skalv var augo eg hadde splint i var føtene eg mista - fyrde opp elden når sola slukna livet lever framleis

Jeg kjente en revne i sinnet - som om hjernen var delt - jeg prøvde å skjøte den - søm for søm - men fikk den ikke hel. Tanken som kommer etter ville jeg knytte - til tanken som kom først Men sammenhengen floket seg - som nøster på et gulv. - Mitt skitne lille hjerte , Emily Dickinson (gjendikta av Tone Hødnebø)