Rommet - diktblogg

vert forfølgd av monsteret ein sjølv har skapa

ruinane ved elvedjupet står sta oppeten av elde, lengtar etter framtid lenge etter treverket er rote vekk vitnar om forfall, kollaps og død tid vårfrostelva skjelver illsint nedover veks og buldrar over historia, vaskar levningane reine, slipar kunnskapen glatt, renskar mose og grev ut mørtel lengt fortid notid lengt framtid