Eit lite nattdikt

-
Eg kjenner anden din
skyar
i motvind
og ein storm
ved havet, så nært

Dropar over andlet
dropar mot mitt
blandar seg saman
i innlandet, så nært

Tårene i augo
dropar mot mitt
blandar seg saman
lik ein storm
ved havet, så nært

Du står i innlandet
ser inn i tronge dalar
eg kjenner di røyst, så nært

Alt er
og ikkje er
langt borte
så nært











Populære innlegg fra denne bloggen

I nye kroppar

-
Bilde
I dei førre liva i dette livet i dei neste liva -- sjela utvidar seg gjennom erfaringa vi haustar, bur i våre kroppar eit fengsel, ei oppdaging, ei reise i fysiske omgjevnader tek til oss lærdom gjennom kvarandre som modnast i svevet mellom liva våre, kviler vi trøytte i kosmos til vi reiser oss, grep fatt i fakkelen og gjer oss klare for neste etappe her nede vaknar opp i nye kroppar -- vi møtest att med kjærleiken vi forlêt i neste runde i to nye kroppar med ny visdom sjel legemliggjort
Les mer

Iran

-
bombar regnar over den rakrygga  kjempen  som hadde kasta sjalet dekt av av blod begrava i ruinane  saman med eit barneansikt  utan tårer
Les mer

Framand

-
når du ikkje lenger kjenner på varmen i blodet når gneisten i mageregionen er sløkt når dunken i brystet har stoppa opp og kriblinga i føtene er stilna og du ikkje lenger kan høyre pulsen din slå - vert du ein framand forsømer di eiga sjel - og forlêt den andre.
Les mer