Tinga i seg sjølv
Når dei siste taktene i prosjektkoret er sunge, strykarane har pakka ned instrumenta og koristane gått heim står du åleine att i kortrappa og kviskrar fyrste tone i verket. når dei siste orda i romanen er lese blar du deg inn att i tekstuniverset og leitar etter fleire teikn. når dei siste utsprunge kronblada på rosetreet er falle av, dreg du med deg krukka inn i huset og tek vare på dei siste knoppane. du vil grave fram fossil, forske på døden og livet og sjå tinga slik dei er i seg sjølv. det er din rett.