Villa Doria Pamhili

-
Plutselig slo det meg. Å vandre ingensteds hen. Den lykkefølelsen jeg sist følte da jeg vandret alene i landskapsparken. Den vakre og forlatte arkitektoniske perlen Villa Doria Pamphili som steg frem blant trærne, fuglekvitteret, sildring i fontener. Mennesker på søndagstur i vårsolen. Parken i Roma. Vandringene alene i parken i Roma. Jeg har muligens aldri følt meg mer fri, mer hel enn jeg gjorde på vandringene i Pamphili.  Et vakkert, ordnet kulturlandskap. En temperert, rolig oase midt i metropolen Roma. Et vitne om en storhetstid som er svunnen. Det vakre. Pompøse.

Vandringene i Pamphili. Tiden sto stille. Jeg fikk pusten tilbake. 

Populære innlegg fra denne bloggen

I nye kroppar

-
Bilde
I dei førre liva i dette livet i dei neste liva -- sjela utvidar seg gjennom erfaringa vi haustar, bur i våre kroppar eit fengsel, ei oppdaging, ei reise i fysiske omgjevnader tek til oss lærdom gjennom kvarandre som modnast i svevet mellom liva våre, kviler vi trøytte i kosmos til vi reiser oss, grep fatt i fakkelen og gjer oss klare for neste etappe her nede vaknar opp i nye kroppar -- vi møtest att med kjærleiken vi forlêt i neste runde i to nye kroppar med ny visdom sjel legemliggjort
Les mer

Iran

-
bombar regnar over den rakrygga  kjempen  som hadde kasta sjalet dekt av av blod begrava i ruinane  saman med eit barneansikt  utan tårer
Les mer

Framand

-
når du ikkje lenger kjenner på varmen i blodet når gneisten i mageregionen er sløkt når dunken i brystet har stoppa opp og kriblinga i føtene er stilna og du ikkje lenger kan høyre pulsen din slå - vert du ein framand forsømer di eiga sjel - og forlêt den andre.
Les mer