Samtale mellom Tore Renberg og Frode Grytten
I forbindelse med utgivelsene "Saganatt" av Frode Grytten og "Dette er mine gamle dager" av Tore Renberg var jeg i kveld på et forfatterslipp i regi av Norli. De intervjuet hverandre på det personlige plan, samtidig som de samtalte om det å være forfatter, skrivemåte, fortellerstemme og om romankarakterene. Det var en særlig inspirerende samtale for en skrivelysten. Renberg sin betraktninger om skriveprosessen, det å boble over av energi. Grytten sine måter å lage rammer i en form for dogmestil, der han kommer på en idé, og deretter videreutvikler denne innenfor en ramme han konstruerer. Ikke for å begrense, men for å avgrense og dermed øke mulighetene. Å fortette.
Denne samtalen fristet til lesning av romanene. Renberg sa det så treffende som jeg forleden dag tenkte det selv, om i en litt annen form: Å bli eldre er ikke nødvendigvis en opplevelse av å "modnes". Det handler kanskje mer om å erfare en økt frykt for å miste noe eller noen man er glad i. En erfaring av å skulle miste en tidligere selvbekreftende identitetsfølelse. Hverdagsrealisme eller ei. Uansett hvilke merkelapper man setter på litteraturen er det helt åpenbart at slikt tankegods treffer.
Denne samtalen fristet til lesning av romanene. Renberg sa det så treffende som jeg forleden dag tenkte det selv, om i en litt annen form: Å bli eldre er ikke nødvendigvis en opplevelse av å "modnes". Det handler kanskje mer om å erfare en økt frykt for å miste noe eller noen man er glad i. En erfaring av å skulle miste en tidligere selvbekreftende identitetsfølelse. Hverdagsrealisme eller ei. Uansett hvilke merkelapper man setter på litteraturen er det helt åpenbart at slikt tankegods treffer.
