Lukkar augo, tek verda inn til meg. Lukkar tanken, tek steget under. Lukkar pusten, kler på meg månen. Opnar hjartet, tek stjerna inn til meg. Opnar draumen, er eitt med mørkret. Stjerna pustar i meg, skin i blodet.
puppar meg inn i vent på metamorfosen den nye dagen, då alt opnar seg skal eg blafre vill og galen i mi tilmålte tid til kvelden stig opp frå nedunder har eg funne deg kan eg falde vengene saman i ro
min siste dag er din fyrste mitt siste utpust pustar du inn mitt siste steg trakkar du i eg svever over vatnet, glir bort under mi siste reise slår du deg på skrid fram, opnar opp