Rommet - diktblogg

umuligheten av å forstå hva de snakker om du suger ut av hånden en væske av ren ånd er du kjærtegn stryker dine vakre armer med din stillhet i de dype mørke glimt av lyst og varmt du river ut restene av angst, sorg sammen skaper vi øyeblikket  av magi som bare vi kan stenger oss fredelig og forventningsfullt. uløselig sammenbundet i det øde røde rommet, stirrer hvilende opp i taket, sammen ser på de små prikkene av lys undrende i øyeblikket av brennende lyst og savn en centimeter fra hverandre men havet som skiller oss,  som de uadskillelige,  er vi liggende i det røde rommet og elsker hverandres nærvær du sukker, klistrer deg inntil meg, tar tak i armene og kaster meg ut av sengen, inn i de lydløse veggene, kaster meg løst opp, kaster og bryter meg i biter og hater at jeg er uløselig hater det som svir av is og ild

Å sparke stein i grusen, kanskje omrisset av ansiktet hennar trer fram i støvskya. Å elske ei støvsky kan han leva med. Leva utan henne, kan han leva med. Leva, kan han ikkje.

Sånn. Stille no. Heilt sant. Lovar.

https://issuu.com/forsvinningspunkt/docs/forsvinningspunkt__8?e=0

sviket borar seg inn i armholene lukta kveler, stenger, forlengar dødsp rosessen nervetrådane krøllar seg saman til eit garnnøste ryggen krøllar seg saman som eit vissent roseblad mjukt mot ein betongstolpe kroppen sig sakte stille ned  i betonghavet, seglar sakte nedover  stolpen eit klagekor av born er ei elv  av tåke som breier seg utover 

Dei må vere beskytta Om prosjektet: http://bergenassembly.no/nyheter/monday/

Å unngå å skjere seg sjølv i bitar, tre inn i 2014 kun i eit stykke. Unngå å vere tannlaus.  Gå til tannlegen. Unngå nattarbeid. Unngå å unngå.Unngå å hive innpå sanningsserum. Unngå sprit. Stå opp før 10.00. Unngå tankelaus stirring. Unngå å sove på dagtid. Unngå soving.  Ete grønt. Ikkje ete noko i det heile, kanskje gras. Drikke tran. Jogge kvar dag. Kvar natt også, helst. Unngå å seie stygge ting. Unngå å seie noko som helst. Unngå folk flest. I verste fall ta springfart og rulle sidelengs ned til kjellermenneska. Opne opp for draumen, den ligg nede hjå tenkjarane. Kjenne seg sjølv. Gløyme seg sjølv?  Lide av, leve med eller leve ut rørslene? Mangt å unngå i 2014. Men leve, det må ein. Livet er  i alle høve ein konstant unntakstilstand, konglomerat av livs- og dødsprosessar.  Kanskje satse på å unngå den likbleike tragedien, men heller omfavne rørslene og livsprosessane.