Rommet - diktblogg

Jeg finner  ikke hele bildet. Hvor ligger bildet jeg skulle ta et gjensyn med.  Ok, å skulle forstå. Jeg finner ikke ut av å skulle forstå bildet. Hele bildet. Hvorfor går vi i alle minst tenkelige retninger, på kryss og tvers, på langs, oppover, nedover, til bunnen,  når vi vet bildet handler om nettopp det å gå og lete etter det bildet, men som vi mest sannsylig ikke finner noen sted. Det bildet jeg leter etter rommer intet annet en et tomt lerret, malt i rødlig struktur. Det vet jeg. Jeg har malt det selv. Det er det røde bildet jeg leter etter. Jeg burde vite hvor det ligger gjemt, men hvor ligger det røde bildet gjemt? Eller har jeg aldri malt det?

Har omsider fått meg deltidsjobb i bokhandel ved siden av praksisen på Biblioteket i Loddefjord: Notabene

Kommunikasjon er noe man gjør på tvers av hverandre, man mister ordene midt i mylderet av tegntolkninger, ansiktsuttrykk, gester.

Veggene males, livseliksiren min klesses utover veggene, malerkosten er innhyllet i blod, lager strøk på nyhvitmalte vegger. Tomme vegger, uten innhold, maler pøler av mitt rene blod  - veggene røde, store og grisete strøk. Livet mitt males først i rødt, kjøttet parteres deretter og tilberedes i kokekar. Fosskoker all ånd og legeme sønder og sammen i en og samme kjele. Og restene av all ånd fordamper. Da har man uytnyttet mitt potensiale. Til å bli deler av et åndelig interiør, og en mindre kulinarisk matopplevelse.  Alle må gjøre noen nytte i livet, ikke sant

Leser Emily Dickinson for øyeblikket, Gjendiktet av Kurt Narvesen Utfordrende lensning. Spesielt et dikt utmerket seg i mylderet av de vakre skildringene hennes: "Godt å ha mistet dem Når man vet de er reddet! Jo nærmere de forlot oss jo nærmere skal de, fornyet, Stå ved vår Høyre Side- Kjæreste - er de Døde- Derefter de som stod opp for å dra Og så tenkte de på oss, og ble-" Ved første øyekast formulerte det seg frem et spørsmål, hvem er "dem"? Hva skal de representere? hvorfor skulle "de" bli reddet for så å nærme seg seg, fornyet. Hva er det som gjør "dem" fornyet? Og like viktig, hvorfor er det godt å ha mistet dem? Derefter de som som stod opp for å dra. Og de tenkte på oss, og ble.. - Dro hvor? Ble hvor? Ble værende med oss? Hvem er oss? Leserene? Mennesket som ånd? Den kollektive verdens-ånd? Er det er allusjon til Jesus eller Apostlene? Det kan være en allegori i en viss forstand, om man tillegger diktet en allegorisk...

Jeg har blitt en skygge av meg selv. En karikatur. Et sjelløst vesen, roterende, skrapende og rastløst ravende. Jeg er et selvmotsigende vesen, i kraft av min skygge og mitt lodd. Det skyggebelagte og uforanderlige kvelende. Jeg blir kvalt av mitt sjelløse, vaklende, resistente vesen.