Rommet - diktblogg

vi skulle vakne opp, hente fram brekkjernet  brekke opp fastklemte rumper ut av sofaen ut av døsen, ut av søvngjengeri og forfall Grønslandsisen smeltar medan du brukar knokane  til å slå i stovebordet for urettvist utkasting av Farmen Alt smeltar og blør, forvitrar og dør medan du dreg i ei prisredusert jakke på Black Friday i reint raseri våkn opp, seier eg plasser føtene på golvet, gå inn på kjøkenet, opn skuffa pakk hjernen inn i plast og send dei 10 prosentane du brukar  av hjernekapasiteten din til resirkulering

I dei førre liva i dette livet i dei neste liva -- sjela utvidar seg gjennom erfaringa vi haustar, bur i våre kroppar eit fengsel, ei oppdaging, ei reise i fysiske omgjevnader tek til oss lærdom gjennom kvarandre som modnast i svevet mellom liva våre, kviler vi trøytte i kosmos til vi reiser oss, grep fatt i fakkelen og gjer oss klare for neste etappe her nede vaknar opp i nye kroppar -- vi møtest att med kjærleiken vi forlêt i neste runde i to nye kroppar med ny visdom sjel legemliggjort

kjærleik er eit underleg kunstverk legg seg under overflata og dei veit ikkje eingong om det viser seg sjeldan kikkar dei litt nærare står dei litt på avstand får dei kanskje auge på detaljane i skaparverket