Rommet - diktblogg

the heart is noisy in a silent crowd.

nummen under grått tak ein vind av angst trengjer seg gjennom vindauge lyfter meg opp, kastar den stive kroppen rundt trenger seg inn i lungene, blodet virvlar rundt, dreg tankane med vidare til eg sprekk,  vert spreidd utover beitemarka

There's perception, wisdom and hope. There's neglect, ignorance and lather. The truth lies within.

Lukkar augo, tek verda inn til meg. Lukkar tanken, tek steget under. Lukkar pusten, kler på meg månen. Opnar hjartet, tek stjerna inn til meg. Opnar draumen, er eitt med mørkret. Stjerna pustar i meg, skin i blodet.

Du er bak auga

puppar meg inn i vent på metamorfosen den nye dagen, då alt opnar seg skal eg blafre vill og galen i mi tilmålte tid til kvelden stig opp frå nedunder har eg funne deg kan eg falde vengene saman i ro

går deg i blodet får nytt