Rommet

Faldar seg ut i rommet, finn sine krokar, limer seg fast under senga, taper seg sjølv i tapetet. Inn i armhola knip angsten, lagar merke, blå og vonde. Den dansar rundt i skuggeheimen, i alle fakulteta. Den lukkar hjarte,  byggjer demningar, er kvide og lagar sorg. Stilla, ro. Ro i marg. .. Han leitar, stadig. Han finn ikkje ho. Han vandrar kvilelaust mellom stokkane. Borar neglene i barken, grip tak i håret hennar og riv, grip etter augo hennar kvilelaust mellom trestokkar i skogen, i skuggeheimen På kne. I angsten. Den trivst i mørkre rom. Den knesetjer og trivst godt i krokane. I treverket. I sprekken. Vital kraft som lukkar hjarte

Kvernar i kvarven rundt det umedvitne i det halvt medvitne, søvndrukne og trancendente egoet i nattas siste time, det var draumen som skilde meg og meg, dei ulike dramatis personae. Det var draumen som sameinte meg og den andre. Det umedvitne er alltid det djervaste vitne, det kryp med seks svarte bein oppetter veggen i nattas siste ulvetime. I ulvetida.

Eg har vorte vald til leiar for det friviljuge laget Venelaget Olav H. Hauge. Her er eit utdrag frå føremålet: "Venelaget Olav H. Hauge sitt føremål er å fremja interessa for Olav H. Hauge si dikting. Laget vart skipa i Ulvik i Hardanger den 21. august 1999, med mellom andre Arne Skjerven, Otto Hageberg og Gunnar Danbolt i styret. Laget tel i dag rundt 250 medlemar, og me samarbeider tett med Ulvik Poesifestival og Olav H. Hauge-stiftinga." Gler meg stort til å ta fatt på arbeidet med å fremje ein av Noregs beste poetar gjennom tidene.  http://www.venelagethauge.no/

Raudvin og sovepiller er ein god kombinasjon i (stort sett) alle høve. Det vert litt knall og fall men sova får eg i allefall.

har funne meg ein stad. Ein stad til å opne opp. Puste, slappe av i rolige omgjevnader. Tre, blomar, lys, luft. Fridom.

Avlang pinne i rød kimono legger avlange fingre i kryss bak hodet i den avlange svarte divanen med de omsluttende vingene. Divanen synker ned i søvnen, drømmer synker ned i den svarte avlange divanen, pinnene og den røde kimonoen råtner i blod fra de blødende pinnene som synker lenger og lenger ned. I kjelleren, faller gjennom divanen, ned gjennom bjelkegulvet, ned og lengre ned i kjelleren. I et basseng av isvann flyter den avlange kimonoen rundt i kjelleren. Pinnene blør, isvannet tørker inn, pinnene graver seg lengre ned gjennom muren, ned til jordens indre. Kimonoen er oppskrubbet, hjertet er oppsvulmet og alt som er igjen av divanen er aske. 

Er det no ho skal byrje å byggja luftslott i Hardanger Eit ruvande arkitektonisk signalbygg som svev over Hardangerbrua med eit jomfrutårn, der hardangerbrura sit og kikkar ned på bilane, blå båtar, heavy motorsyklar og lastebilar i lyden av motorsus sit hardangerbrura på toppen i tårnet i luftslottet i Hardanger åleine og lener seg til murvindauget, stirrar tomt ned i den tomme fjorden leitar med blikket etter ein bortkommen mann som ligg og flyt ein stad i fjæra hardangerbrura i luftslottet over Hardangerbrua i Hardangerfjorden