Rommet - diktblogg

http://bergenbibliotek.no/om-biblioteket/filialer/loddefjord/vis-meg-din-bokhylle-theresa

Vakre kirsebæretre i full blomstring!

Akk. Dagen derpå. Kribling i leddene. Verk. Angst. Mangel på motivasjon.  I motsetning til gårsdagens diskusjon på Bien bar mellom glassene.. En perle av en bar, skremmende nær bybanetrasèen. God bevertning. Pulsen av Danmarksplass. Lenge leve Bien bar! Hva er et demokrati? Mine synspunkt på stemmerett ble ikke godt mottatt. Hvorfor er det udemokratisk å skulle ha plikt til å stemme? En borgerplikt! Stem blankt om du vil, men stem! Samfunnets uengasjert-het og mangel på politisk interesse gjør meg trist. Stemmer (...) det at 40% av norske borgere med stemmerett kaster vekk retten? Eller, i mine øyne: Plikten! Ja vel, så er politikerne ikke til å stole på, og det blir argumentert med at man til eksempel har politikerforakt. Man må bare innse at det politiske klima er sammensatt slik. Man kan ikke stole på politikere (ei heller pressen). Deres rolle er ikke å tale sannheten, det må ingen lures til å tro. Følg intuisjonen om ikke annet, men stem! Det er en plikt å betale skatt f...

Skrevet om om angst: "Den er den ytterste ensomhets sykdom". Stig Sæterbakken  (Det onde øyet, 2011 ). Refleksjoner rundt ondskapen og volds-motiv i novellen  The   Tell-Tale heart  av Edgar Allen Poe. Angst for seg selv, angst for gjenkjennelsen i det onde. Behovet for å sterilisere og tilintetgjøre det fremmede. Når volden trer i kraft opphører språket. Vold kan ikke sies på noen annen måte enn å utøve den fysiske vold. Men med ondskap er det noe helt annet. Det kan skildres. I litteraturen kan det stereotype begrepet eller forståelsen av ondskap "opphøre", eller virke på en annen måte enn i den daglige kommunikasjon. Denne essaysamlingen skal bli en fornøyelse. Sæterbakken sine betraktninger og sitt skarpe blikk maner frem ett og annet hos meg når jeg blir konfrontert med det ondes problem.

Jeg finner  ikke hele bildet. Hvor ligger bildet jeg skulle ta et gjensyn med.  Ok, å skulle forstå. Jeg finner ikke ut av å skulle forstå bildet. Hele bildet. Hvorfor går vi i alle minst tenkelige retninger, på kryss og tvers, på langs, oppover, nedover, til bunnen,  når vi vet bildet handler om nettopp det å gå og lete etter det bildet, men som vi mest sannsylig ikke finner noen sted. Det bildet jeg leter etter rommer intet annet en et tomt lerret, malt i rødlig struktur. Det vet jeg. Jeg har malt det selv. Det er det røde bildet jeg leter etter. Jeg burde vite hvor det ligger gjemt, men hvor ligger det røde bildet gjemt? Eller har jeg aldri malt det?