De snakket i over en time
umuligheten av å forstå hva de snakker om du suger ut av hånden en væske av ren ånd er du kjærtegn stryker dine vakre armer med din stillhet i de dype mørke glimt av lyst og varmt du river ut restene av angst, sorg sammen skaper vi øyeblikket av magi som bare vi kan stenger oss fredelig og forventningsfullt. uløselig sammenbundet i det øde røde rommet, stirrer hvilende opp i taket, sammen ser på de små prikkene av lys undrende i øyeblikket av brennende lyst og savn en centimeter fra hverandre men havet som skiller oss, som de uadskillelige, er vi liggende i det røde rommet og elsker hverandres nærvær du sukker, klistrer deg inntil meg, tar tak i armene og kaster meg ut av sengen, inn i de lydløse veggene, kaster meg løst opp, kaster og bryter meg i biter og hater at jeg er uløselig hater det som svir av is og ild