Innlegg

Viser innlegg fra november, 2012

Det onde tre

La det svinge som de herreløse hundene løper la meg svinge i treet der øyet henger fast i treet la meg løpe med de herreløse hundene  - jage - jakt - hvor skal vi? La meg svinge i treet og tenke det ondes problem kan vel bli løst - i treet er det øyet som ser - i treet - øyet i treet det ondes problem kan vel løses med det onde - med de herreløse hundene kan vel alle løpe med. Hva skal man tenke tale leke stoppe hale skite messe le gråte gråte skrike le hoppe over alle de andre og hoppe steile falle ned til bunns. Det bunnløse. La meg svinge i rock'n roll treet utenfor huset, la eplene bare falle ned på den stygggrønne jorden, de stygggrønne eplene kan falle lang fra stammen - helst - la musikken støye gjennom vinduet mens jeg svinger meg i treet, og de herreløse hundene krafser og skriker og vil også være med og svinge seg i treet, men det er vel greit - de kan være med å svinge seg. De faller nok lengre bort fra stammen.  Jeg ønsker ikke å drepe noen i dag.

Den same songen som lukkar hjarte

Faldar seg ut i rommet, finn sine krokar, limer seg fast under senga, taper seg sjølv i tapetet. Inn i armhola knip angsten, lagar merke, blå og vonde. Den dansar rundt i skuggeheimen, i alle fakulteta. Den lukkar hjarte,  byggjer demningar, er kvide og lagar sorg. Stilla, ro. Ro i marg. .. Han leitar, stadig. Han finn ikkje ho. Han vandrar kvilelaust mellom stokkane. Borar neglene i barken, grip tak i håret hennar og riv, grip etter augo hennar kvilelaust mellom trestokkar i skogen, i skuggeheimen På kne. I angsten. Den trivst i mørkre rom. Den knesetjer og trivst godt i krokane. I treverket. I sprekken. Vital kraft som lukkar hjarte